Psykoterapiforskningen har vist, hinsides tvil, at det er kvaliteten på relasjonen mellom pasient og terapeut som er den mest virkningsfulle faktoren i terapi, ikke hvilken teknikk eller metode terapeuten anvender. Når psykoterapeuter likevel legger vekt på teknikk og metode, så er det blant annet for å kunne systematisere og lette sin egen lærings- og utviklingsprosess. Men psykoterapi er til syvende og sist et møte mellom to mennesker, og ikke bare en samling teknikker. Og selv om mye klinisk kunnskap formuleres vitenskapelig (og slik bør det også være, hvis den skal kunne systematiseres, foredles, og læres videre), har utøvelsen av psykoterapi en annen og like viktig side: den er en kunst – i det å omgås mennesker på en måte som virker helende. Mange mennesker som ikke er psykologer eller psykiatere, behersker den kunsten. Psykologer, som andre mennesker, har den evnen i varierende grad. Men de prøver på alle mulige måter å videreutvikle den. I tillegg har de et vitenskapelige grunnlag for sin virksomhet. Disse to elementene sammen skaper et meget godt klima for at pasientene skal kunne forandre seg. Målet for nesten all psykoterapi er å hjelpe pasienten til å hjelpe seg selv.
Psykolog i Oslo sentralt 