Depresjon

Mot slutten av denne siden er det en test (Beck depresjonstest) hvor du kan se om du er mer eller mindre deprimert enn folk flest, og om det anbefales at du søker terapi.

Depresjon er langvarig tristhet, som ikke er en naturlig sorgreaksjon. Den defineres gjerne som en vedvarende nedstemthet, med tap av interesse for vanlige aktiviteter. Man kan miste interessen for aktiviteter som man før har følt lyst og glede ved.

Depresjon kan utløses av tap, for eksempel at man mister jobben, blir skilt eller at noen man er glad i dør. Alt som gjør framtidsutsiktene våre dårligere kan gjøre oss sårbare for depresjon. Noen ganger finner man kanskje ikke noe som har utløst depresjonen. Måten vi tenker på forandrer seg, og negative tanker får mye større plass, uten at vi bare kan ta oss sammen ved for eksempel å bestemme oss for å tenke positivt.

Symptomer
I tillegg til nedtrykt humør, kan nedsatt aktivitetsnivå eller negative tanker om seg selv og fremtiden være vanlig ved depresjon. I tillegg kan søvn, matlyst og sex-lyst bli dårligere, og det kan oppleves som et ork å utføre daglige oppgaver som tidligere gikk greit. Noen tenker også på å ta sitt eget liv. Det er ikke uvanlig å ha depresjon og angst samtidig. Man kan også bli deprimert i tillegg til eller som følge av andre psykiske problemer, eller som følge av alvorlig somatisk sykdom, som for eksempel kreft. Depresjon kan også være en del av en bipolar lidelse, som tidligere ble kalt manisk-depressiv lidelse.

Utbredelse
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene; mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet.

Former for depresjon
Depresjon kan deles i mild, moderat og alvorlig. Både barn og voksne kan bli deprimerte, og ikke minst eldre kan rammes av depresjon. En depresjon varer gjerne i et halvt år, men heldigvis kommer de fleste ut igjen av den. Behandling kan bidra til at depresjonsperiodene blir kortere og depresjonen mindre intens. Både samtalebehandling og medikamenter kan hjelpe.(1)

Hvis du har tanker om selvmord

bør du sørge for å få hjelp straks. Her er noe du kan gjøre:

  • Kontakt et familiemedlem eller en venn.
  • Søk hjelp hos fastlegen din, nærmeste DPS, eller Psykiatrisk legevakt ved Oslo Universitetssykehus: Telefon Oslo legevakt 22 93 22 93 post@psykiskhelse.no Åpningstider Kl. 16-23 på hverdager, 12-23 i helger/helligdager. Julaften 12-16 og nyttårsaften 12-18. eller Kirkens SOS, Krisetelefonen 815 33 300(2).
  • Hvis du er aktiv i en religiøs menighet eller forsamling: kontakt noen der.

Hva kan du gjøre selv hvis du er alvorlig deprimert?

  • Hvis du går til behandling: Gå til avtalte behandlingstimer, selv om du ikke føler deg opplagt til det. Hvis du bruker medisin mot depresjon: Ikke slutt å ta den, selv om du føler deg bra. Hvis du slutter kan symptomene komme tilbake, eller du kan få abstinenssymptomer.
  • Les om depresjon, på internett eller andre steder.
  • Vær oppmerksom på varselssignaler om at symptomene kan utløses. Ha en plan, slik at du vet hva du skal gjøre hvis symptomene blir verre. Kontakt terapeuten din hvis du merker at symptomene blir verre eller du føler deg dårligere. Få familiemedlemmer eller venner til å hjelpe deg til å holde utkikk etter varselssignaler.
  • Få nok fysisk aktivitet.
  • Oppsøk sosialt samvær, hold kontakt med venner og kjente, oppsøk sosiale arenaer.
  • Vær meningsfullt beskjeftiget med arbeid og fritidsaktiviteter.
  • Unngå alkohol og illegale rusmidler.
  • Få nok søvn. Det hjelper å legge seg og å stå opp til faste tider. Kanskje blir man litt trøtt i løpet av dagen de første dagene, men det går over. Snakk med legen eller terapeuten din hvis du har problemer med å få sove.

Internettressurser

Den beste og mest omfattende internettressursen om psykiske lidelser jeg vet om på engelsk er Mayo-klinikken sine internettsider: http://www.mayoclinic.com/health/diseasesindex/diseasesindex, her kan du slå opp på søkbare ord som Depression o.a.

På norsk har Folkehelseinstituttet (http://www.fhi.no/ – velg Psykisk helse i menyen øverst) mye godt stoff om psykiske lidelser. Fokuset er mye på de sosiale sidene ved de psykiske lidelsene, men det er også mye godt stoff om selve lidelsene (symptomer, behandling, hva man kan gjøre selv, etc.)

Rådet for psykisk helse (http://www.psykiskhelse.no/) har også mange gode sider, med søkeordfunksjon for de enkelte psykiske lidelsene.

http://helsenorge.no/ er en portal, en veiviser til helsetjenesten og selvbetjeningsløsninger i helsesektoren i Norge. Den presenterer informasjon om forbygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient. På forsiden kan du klikke i en alfabetisk liste over Sykdommer A-Å (for eksempel Angst eller Depresjon).

Internettbaserte selvhjelpsprogrammer mot depresjon

Det finnes nettsider som kan danne utgangspunkt for selvhjelp ved depresjon. De best dokumenterte internettprogrammene bygger på kognitiv atferdsterapi, som egner seg godt for denne formen for selvhjelp. For å få utbytte av Affektfobi-terapi (som er den terapimetoden jeg bruker), trenger man kontakt med en terapeut. Men det kan gi god effekt å arbeide med kognitivt orientert selvhjelpsterapi over internett før og samtidig med at man går i Affektfobi-terapi.

Torkil Berge, en fremtredende norsk kognitivt orientert psykolog og terapeut, og anerkjent ekspert på behandling av depresjon, skriver i konklusjonen til en artilkkel om slike internettprogrammer: “Veiledet selvhjelp kan være et nyttig supplement til behandlingen ved alvorlige depresjoner, dersom opplegget tilpasses den enkeltes problemer og funksjonsnivå(3)”.

Eksempler på slike internettprogrammer er «Beating the blues», og «Depression on the internet» (ODIN). NICE har i sine retningslinjer for «Depression and anxiety – computerised cognitive behavioural therapy» funnet tilstrekkelig dokumentasjon for å anbefale bruk av programmet «Beating the blues» for mennesker med milde og moderate depresjoner.

Det eneste fullt utviklede Internett-tilbudet for depresjon i Norge drives av en forskergruppe ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Dette er norskspråklige selvhjelpsprogrammer på Internett, bygget på et australsk tilbud: BluePages (www.bluepages.no) gir informasjon om depresjon og behandling.

MoodGYM (www.moodgym.no) (velg norsk språk øverst til høyre) gir råd basert på kognitiv atferdsterapi. Dessuten gis det råd om atferdsaktivering, med 319 forslag til gjøremål som kan gi opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Man oppfordres til å prøve ut ulike gjøremål og registrere innvirkningen aktiviteten har på energinivå og stemningsleie.

Andre internettressurser

Se Angst og depreson under Psykiske lidelser

Litteratur

En bok som flere pasienter sier de har hatt god nytte av(4) er Adrian Wells: Metacognitive Therapy for Anxiety and Depression (The Guilford Press, 2009).

Torkil Berge og Arne Repål: Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon (Aschehoug 2003) er en grundig og god selvhjelpsbok for folk som lider av depresjon.

Beck Depresjonstest

Dette er en test på depresjon som du kan skåre selv (dvs. du kan se om du er mer eller mindre deprimert enn det som er vanlig blant folk flest). Hvordan du gjør det er beskrevet etter testen.

Her er 21 grupper med utsagn. Vennligst studer hver gruppe nøye. Plukk så ut det utsagn i hver gruppe som best beskriver hvordan du har hatt det siste uken, dagen i dag inkludert. Sett en ring rundt tallet utenfor det utsagnet du har plukket ut – det som beskriver den mest ”alvorlige” graden av tristhet, pessimisme, følelse av å være mislykket, osv. Sett altså ring rundt bare ett tall innen hver gruppe. Vær sikker på at du leser alle utsagn i hver gruppe før du velger.

Gruppe 1

0. Jeg føler meg ikke trist.

1. Jeg er lei meg eller føler meg trist

2. Jeg er lei meg eller trist hele tiden og jeg klarer ikke å komme med ut av denne tilstanden

3. Jeg føler meg så trist og ulykkelig at jeg ikke holder det ut.

Gruppe 2

0. Jeg føler meg ikke særlig pessimistisk eller motløs overfor framtiden.

1. Jeg føler meg motløs overfor framtiden.

2. Jeg føler at jeg ikke har noe å se frem til.

3. Jeg føler at framtiden er håpløs og at forholdene ikke kan bedre seg.

Gruppe 3

0. Jeg føler meg ikke som et mislykket menneske.

1. Jeg føler jeg har mislykkes mer enn andre mennesker.

2. Når jeg ser tilbake på livet ser jeg ikke annet enn mislykkethet.

3. Jeg føler at jeg har mislykkes fullstendig som menneske.

Gruppe 4

0. Jeg får like mye tilfredstillelse ut av ting som før.

1. Jeg nyter ikke ting på samme måte som før.

2. Jeg får ikke ordentlig tilfredstillelse ut av noe lenger.

3. Jeg er misfornøyd eller kjeder meg med alt.

Gruppe 5

0. Jeg føler meg ikke særlig skyldbetynget.

1. Jeg føler meg skyldbetinget en god del av tiden.

2. Jeg føler meg temmelig skyldbetinget mesteparten av tiden.

3. Jeg føler meg skyldbetinget hele tiden.

 Gruppe 6

0. Jeg har ikke følelsen av å bli straffet.

1. Jeg føler at jeg kan bli straffet.

2. Jeg forventer å bli straffet

3. Jeg føler at jeg blir straffet.

Gruppe 7

0. Jeg føler meg ikke skuffet over meg selv.

1. Jeg er skuffet over meg selv.

2. Jeg avskyr meg selv.

3. Jeg hater meg selv.

Gruppe 8

0. Jeg føler ikke at jeg er noe dårligere enn andre.

1. Jeg kritiserer meg selv for mine svakheter eller feilgrep.

2. Jeg bebreider meg selv hele tiden for mine feil eller mangler.

3. Jeg gir meg selv skylden for alt galt som skjer.

 Gruppe 9

0. Jeg har ingen tanker om å ta livet av meg.

1. Jeg har tanker om å ta livet av meg, men jeg vil ikke gjennomføre det.

2. Jeg ønsker å ta livet mitt.

3. Jeg ville ta livet mitt om jeg fikk sjansen til det.

Gruppe 10

0. Jeg gråter ikke mer enn vanlig.

1. Jeg gråter mer nå enn jeg gjorde før.

2. Jeg gråter hele tiden nå.

3. Jeg pleide å kunne gråte, men nå kan jeg ikke gråte om jeg ønsker det.

Gruppe 11

0. Jeg er ikke mer irritert nå enn ellers.

1. Jeg blir lettere misfornøyd eller irritert enn før.

2. Jeg føler meg irritert hele tiden.

3. Jeg blir ikke irritert i det hele tatt over de tingene som pleide å irritere meg.

Gruppe 12

0. Jeg har ikke mistet interessen for andre mennesker.

1. Jeg er mindre interessert i andre mennesker enn jeg pleide å være.

2. Jeg har mistet mesteparten av interessen for andre mennesker.

3. Jeg har mistet all min interesse for andre mennesker.

Gruppe 13

0. Jeg tar avgjørelser omtrent like lett som jeg alltid har gjort.

1. Jeg forsøker å utsette det å ta avgjørelser mer enn tidligere.

2. Jeg har større vanskeligheter med å ta avgjørelser enn tidligere.

3. Jeg kan ikke ta avgjørelser lenger

Gruppe 14

0. Jeg føler ikke at jeg ser verre ut enn vanlig

1. Jeg er bekymret over at jeg ser gammel og lite tiltrekkende ut.

2. Jeg føler at mitt utseende er forandret på en måte som gjør at jeg er lite tiltrekkende.

3. Jeg synes at jeg ser stygg ut

Gruppe 15

0. Jeg kan arbeide like bra som før.

1. Jeg trenger mer energi for å få satt igang med noe.

2. Jeg må tvinge meg selv for å få satt i gang med noe.

3. Jeg greier ikke lenger å arbeide.

Gruppe 16

0. Jeg sover like godt som vanlig

1. Jeg sover ikke så godt som jeg pleide.

2. Jeg våkner 1-2 timer tidligere enn vanlig og opplever det vanskelig å sovne igjen.

3. Jeg våkner opp flere timer tidligere enn vanlig og greier ikke å sovne igjen.

Gruppe 17

0. Jeg er ikke mer trett enn vanlig.

1. Jeg blir fortere trett enn vanlig.

2. Nesten alt gjør meg trett.

3. Jeg er for trett til å gjøre noe.

Gruppe 18

0. Matlysten min er ikke dårligere enn vanlig.

1. Matlysten min er ikke så god som vanlig.

2. Matlysten min er mye verre nå.

3. Jeg har ingen matlyst lenger.

Gruppe 19

0. Jeg har gått lite eller ingenting ned i vekt i det siste

1. Jeg har gått ned mer enn 2 kg.

2. Jeg har gått ned mer enn 4 kg.

3. Jeg har gått ned mer enn 6 kg.

Gruppe 20

0. Jeg er ikke mer bekymret for helsa enn vanlig.

1. Jeg er bekymret over fysiske problemer, som smerter og plager, eller urolig mage eller forstoppelse.

2. Jeg er svært bekymret over fysiske problemer og det er vanskelig å tenke på noe annet.

3. Jeg er så bekymret over fysiske problemer at jeg ikke kan tenke på noe annet.

Gruppe 21

0. Jeg har ikke merket noen forandring i min seksuelle interesse i det siste

1. Jeg er litt mindre seksuelt interessert enn vanlig.

2. Jeg er mye mindre seksuelt interessert i øyeblikket.

3. Jeg har mistet helt interessen for det seksuelle. ¨

Slik beregner du om din grad av depresjon har vært større enn, mindre enn eller omtrent lik det som er vanlig blant folk flest:

Tell sammen alle tallene du har satt ring rundt (den høyeste mulige summen er 63).

Skriv ned summen her:­­­­­­­­­­­______

Sammenlign summen med tabellen nedenfor:

1-10: Slike svingninger i humøret betraktes som normale. Terapi er unødvendig

11-16: Mild humørforstyrrelse. Terapi er unødvendig, men legg ekstra vekt på å følge rådene under ”Hva kan du gjøre selv?” i dette dokumentet (det er vel særlig de fem siste som er aktuelle).

17-20: På grensen til klinisk (sykelig) depresjon. Terapi kan være nyttig for å forhindre at depresjonen blir verre, for da kan det bli vanskeligere å snu den.

21-30: Moderat depresjon. Terapi anbefales.

31-40: Tung depresjon. Terapi anbefales sterkt.

Over 40: Ekstrem depresjon. Terapi anbefales sterkt.

Rådene under ”Hva kan du gjøre selv?” anbefales uansett hvor man befinner seg på skalaen, bortsett fra noen av dem, som ikke er aktuelle for de lettere formene for depresjon. Noen av rådene kan være vanskelige å følge hvis man har en tyngre form for depresjon, men da anbefales det likevel å prøve så godt man kan. Det er for eksempel bedre med en fem minutters spasertur om dagen enn å sitte i en stol HELE dagen, og det er bedre å komme i seng kl. 3 enn å være oppe HELE natten.

BEHANDLING

Affektfobi-terapi

Det er mange affektfobier (dvs. angst for mange forskjellige følelser) som kan gi opphav til depresjon: sinne/grensesetting overfor andre, sorg, nærhet, positive følelser for seg selv, seksuelle følelser, interesse eller glede. Korttids dynamisk terapi med eksponering for fortrengte følelser (eller følelser pasienten ikke tør tillate seg å kjenne på) kan redusere eller helt kurere selv alvorlige tilfeller av depresjon.

Når det gjelder langvarig/livsvarig moderat depresjon (“dysthymi”), som mange terapeuter fra andre terapiretninger regner som vanskelig eller umulig å behandle, er det klinisk erfaringmessig støtte, og noe forskningsmessig støtte, for at korttids dynamisk terapi med vekt på å bedre pasientens forhold til seg selv og andre kan redusere denne lidelsen betydelig, og i noen tilfeller også helt kurere den. Hovedfokuset i slik behandling ligger på å lære pasienten å ha positive følelser overfor seg selv og overfor personer tidlig i livet, å tåle, akseptere og bli vant til å ha slike følelser(5).

For mer om behandling med Affektfobi-terapi: se «Affektfobi-terapi» under menyoverskriften «Behandlingsmetoder».

Generelt om behandling av depresjon

De vanligste behandlingene ved depresjon er ulike former for psykoterapi eller bruk av antidepressive medikamenter.

Hva sier forskningen om effekten av behandling av depresjon?

En rapport fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten (http://www.kunnskapssenteret.no/) viser at psykoterapi har god effekt på depresjon og øker livskvaliteten til dem som får behandling. Rapporten viser ingen forskjell mellom behandling med medikamenter og behandling med psykoterapi; og få forskjeller på effekten mellom psykodynamisk terapi og andre former for psykoterapi. De artiklene som rapporten bygger på har imidlertid bare studert kortsiktig effekt. Andre undersøkelser, som har studert langsiktig effekt, viser bedre effekt av psykoterapi enn av medikamenter alene.

Les hele rapportenEffekten av psykoterapi for mennesker med depressive lidelser


(1) Ovenstående er tatt fra Rådet for psykisk helse sin nettside (http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=29670), eller http://www.psykiskhelse.no à Fakta om psykisk helse à Diagnoser à Depresjon.

(2) Se http://www.kirkens-sos.no/Krisetjenester/Krisetelefonen/index.html om Krisetelefonen og hva det koster å ringe.

(3) Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 49, nummer 1, 2012, side 49-58

(4) ifølge en anmeldelse av boken i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, desember 2010.

(5) McCullough, L. et al. (2003). Treating Affect Phobia. New York: The Guilford Press.