Angst og depresjon: Hva og hvorfor

Angst, depresjon og alkoholavhengighet er de tre vanligste psykiske lidelsene i Norge.

Ifølge en nyere undersøkelse[1] vil angst eller depresjon ramme hver tredje person en gang i løpet av livet. Angst er noe vanligere enn depresjon. De to forekommer ofte sammen.

Sårbarheten for å få angst og/eller depresjon er arvelig betinget. Det betyr at de som har en slik disposisjon har lettere for å utvikle lidelsen(e) hvis de blir utsatt for angst- og/eller depresjonsstimulerende omgivelser (særlig barndom og oppvekst). To faktorer må altså til for at lidelsen(e) skal utvikles: genetisk sårbarhet og miljøpåvirkning.

Angst (eller frykt) er en naturlig og medfødt reaksjon. Det er den fordi den i menneskeartens fortid har hatt en overlevelsesverdi (og fortsatt har det): De av våre forfedre som ikke ble redde og sprang og gjemte seg når en tiger nærmet seg, ble drept, og førte ikke sine gener videre.

Det er vanskeligere forstå hvilken overlevelsesverdi depresjon kan ha hatt.  Kanskje var det slik at hvis man var syk, utsultet eller av andre grunner manglet energi, så tvang depresjonen en til å holde seg i ro, og dermed så risikerte man ikke så lett å bli tatt av rovdyr? Noen mener også at det kan ha hatt overlevelsesverdi at man trakk seg helt tilbake i seg selv for å løse store problemer. Men overdrefven og langvarig grubling kan aldri ha hatt noen overlevelsesverdi. Det er en uløst gåte i psykologien hvorfor disposisjon for depresjon bæres genetisk videre.

Også i moderne samfunn er angst eller frykt nyttig og nødvendig. Hvis vi f.eks. ikke passer oss for biler, blir vi overkjørt.

Verdien av depresjon i moderne samfunn er vanskeligere å finne – kanskje den ikke har noen slik verdi? Disposisjonen for å kunne bli deprimert ligger i alle fall i genene våre (sterkere hos noen enn hos andre.)

Både alvorlige angstlidelser og alvorlige depressive lidelser kan bli svært langvarige hvis de ikke behandles. Episodene kan gjøres kortere og mindre smertefulle med behandling. Tidlig behandling gir bedre resultat, på både kort og lang sikt, men det er aldri for sent å oppsøke behandling. Det er godt dokumentert at behandling hjelper, uansett når i forløpet av lidelsen man opsøker hjelp.

Lettere angst- og depressive lidelser kan ofte behandles raskt og effektivt, og pasienten kan lære seg metoder for å dempe intensiteten og varigheten av eventuelle tilbakefall.

Det er dessverre en erfaring at hvis man først har hatt noen episoder av angst eller depresjon, vil det ofte komme nye episoder (slike episoder setter på en måte «spor» i hjernen), selv om man i perioder er helt symptomfri. Derfor er det viktig, hvis man først har hatt en eller flere slike episoder, å søke behandling, og ikke vente for lenge, slik at man kan lære seg å gjenkjenne episodene før de eventuelt slår ut, og dermed forhindre at symptomene utvikler seg til å bli altfor alvorlige. Da kan man også klare å forkorte varigheten og dempe intensiteten av eventuelle nye episoder. Man kan leve et meget godt liv selv om man skulle ha en medfødt sårbarhet for å utvikle angst og/eller depresjon, hvis man bare lærer seg gode mestringsstrategier for å takle disse tilbøyelighetene (gjennom psykoterapi eller på andre måter).

På de to neste sidene kan du lese mer om hvilke symptomer man kan ha ved angst og depresjon – hvordan disse lidelsene kan oppleves av dem som har dem.

Du kan lese om hvilken behandling jeg tilbyr i «Affektfobi-terapi» under menyoverskriften «Behandlingsmetoder».

Internettressurser

Den beste og mest omfattende internettressursen om psykiske lidelser  på engelsk er antakelig Mayo-klinikken sine internettsider: http://www.mayoclinic.com/health/diseasesindex/diseasesindex. Der kan du slå opp på søkbare ord (lidelser) som Anxiety, Panic attacs, Depression, etc.

På norsk har Folkehelseinstituttet (http://www.fhi.no velg Psykisk helse i menyen øverst) mange goder sider. Fokus er mye på de sosiale sidene ved psykiske lidelser, men det er også mange gode sider om selve lidelsene (symptomer, behandling, hva man kan gjøre selv, etc.)

Rådet for psykisk helse (http://www.psykiskhelse.no/) har også mange gode sider, med søkeordfunksjon for spesifikke lidelser.

http://helsenorge.no/ er en portal, en veiviser til helsetjenesten og selvbetjeningsløsninger i helsesektoren i Norge. Den presenterer informasjon om forbygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og den enkeltes rettigheter som pasient. Informasjonen på helsenorge.no kommer fra ulike organisasjoner. På forsiden kan du klikke i en alfabetisk liste over Sykdommer A-Å (for eksempel Angst eller Depresjon).

Litteratur

En bok som flere pasienter sier de har hatt god nytte av[2] er Adrian Wells: Metacognitive Therapy for Anxiety and Depression. The Guilford Press, 2009.


[1] http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=Area_5774&MainArea_5661=5565:0:15,2336:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5774:0:15,2336:1:0:0:::0:0&Area_5774=5544:98624::1:5776:1:::0:0 eller http://www.fhi.no og skriv angst depresjon sykefravær i søkefeltet. Artikkelen heter Angst og depresjon øker risikoen for sykefravær

[2] ifølge en anmeldelse av boken i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, desember 2010.