Psykolog er i Norge en beskyttet tittel. Den krever seks års studium ved profesjonsutdanningen ved et norsk universitet (eller godkjenning på visse vilkår og evt. med tilleggsutdanning hvis man har psykologutdanning fra et utenlandsk universitet).
Norske psykologer har i løpet av studiet blitt gjort kjent med oppdatert kunnskap og forskning på de områdene av psykologien som direkte og indirekte kan ha betydning for og være til hjelp i deres arbeid med å hjelpe folk med psykiske problemer. De har også lært de nødvendige faglige, etiske og juridiske kunnskapene, ferdighetene og holdningene som er nødvendige for yrkesutøvelsen. Til de etiske retningslinjene hører absolutt taushetsplikt.
Under studiet oppfordres de sterkt til å vedlikeholde disse kunnskapene, ferdighetene og holdningene gjennom hele yrkeskarrieren. Det gjøres gjennom lesning, diskusjoner med kolleger, medlemskap i Norsk psykologforening, og ikke minst gjennom veiledning og kurs og videreutdanning.
Norske psykologer er underlagt Pasientrettighetsloven og Lov om helsepersonell. De plikter å være medlem av Norsk pasientskadeerstatning. Medlemmer av Norsk Psykologforening (NPF) har også en egen pasientskadeforsikring gjennom NPF.
NPF har et eget fagetisk råd som behandler eventuelle klagesaker mot medlemmer av foreningen.
Psykologtittelen garanterer derfor for høy faglig og etisk kvalitet i behandlingen av pasientene.
Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening, oppsummerer alt dette slik:
”(Psykologer) vil og kan ses i kortene. Vår utdanning og vår praksis er strengt regulert, og vi har etablerte kontrollorganer, klageorganer og autorisasjonssystemer. Det vi bedriver skal være evidensbasert. I det ligger det at vi må basere det vi tilbyr på en kombinasjon av forskning, klinisk erfaring og pasientenes perspektiv og behov. Ingen av disse tre variablene kan tas ut av formelen. Bare når dette er på plass er det mulig å drive en utdanning og en praksis som kan etterprøves, kontrolleres og stilles krav til.”
Psykolog i Oslo sentralt 