Er noen terapimetoder bedre enn andre?
Psykoterapiforskningen har vist at ingen metoder er bedre enn andre (iallfall ikke når det gjelder relativt kortsiktig effekt) (så lenge det er metoder som bygger på vitenskapelige psykologiske prinsipper).
Er kognitiv terapi mer effektiv enn andre terapiretninger?
Tidlig i psykoterapiforskningen mente noen å ha funnet at kognitiv terapi, eller kognitiv atferdsterapi (dvs. at kognitiv terapi er integrert med atferdsterapi), som nå er den mest brukte varianten av kognitiv terapi, var mest effektiv, iallfall for visse lidelser, som angst og depresjon. Det har senere vist seg ikke å stemme: disse funnene skyldtes svakheter ved selve forskningen. Dette inntrykket har likevel festet seg i den offentlige bevisstheten, og det finnes fortsatt dem som hevder dette, blant annet mange leger.
Kognitive terapeuter fremhever ofte at ingen annen terapimetode kan fremvise mer forskning som viser at metoden er effektiv. Det er riktig, det har vært forsket svært mye på kognitiv terapi, men det viser ikke at andre metoder er mindre effektive, det viser bare at kognitive terapeuter har vært flinkere til å skaffe forskningsmidler enn terapeuter fra andre terapiretninger. For å sammenligne kognitiv terapi og andre metoder, må man gå til den forskningen som nettopp gjør det. Forskningen pr. idag kan ikke vise at noen psykoterapimetoder er mer effektive enn andre.
Forskning har også vist at det i praksis kan være vanskelig å se hvilken metode en terapeut bruker, og en spesiell studie har vist at kognitive terapeuter ikke var de som brukte mest kognitive metoder. Én forklaring på dette kan være at terapeuter, ut fra erfaring og intuisjon om hva som er effektivt gjør de samme tingene, selv om de har forskjellige terapimodeller. En annen er at forskjellige modeller eller teorier fører til samme praksis, ut fra forskjellige teoretiske begrunnelser. Disse begrunnelsene kan være nokså like, de formuleres bare i forskjellige språk.
Hvorfor er emosjons(følelses)fokusert terapi effektiv?
En hovedstrømning i nyere psykoterapi og psykoterapiforskning er et nytt fokus på hvor stor rolle følelser, og frykt for følelser, spiller i våre liv (det har også vært kjent før, men det har kommet i skyggen av den kognitive terapiens fokus på kognisjon (tenkning, vurdering, planlegging, hukommelse, etc.). Dette fokuset begynner nå å komme inn også i kognitiv terapi, som en følge av nyere forskning som viser følelsenes sentrale betydning i opprettholdelse og endring av atferd. Det betyr i praksis at terapeuter arbeider med pasientenes følelser, enten de kaller seg kognitive eller psykodynamiske terapeuter. Noe forskning viser at bedring hos pasienter først viser seg i en større aksept for egne følelser, og i bedre evne til å uttrykke dem. Først etter at det var på plass viste pasientene endrete tankemønstre.
Konklusjon
Kognitiv terapi har altså vist seg som en effektiv behandling av mange plager, men ikke mer effektiv enn andre metoder.
Psykolog i Oslo sentralt 