Affektfobi-terapi

Ordet fobi brukes vanligvis om en tilstand hvor man kjenner ekstrem frykt for ting utenfor seg selv, hvor denne tilstanden fører til konkrete handlingsmønstre. Man kan for eksempel være redd for heiser, slanger eller for å få satt sprøyter. En person som er redd for heiser kan på grunn av dette la være å ta en jobb hvor det er nødvendig å ta heis. En person med sprøytefobi kan la være å la seg vaksinere eller ta viktige blodprøver. Affektfobi er en tilnærming basert på at man også kan være redd for sterke indre opplevelser eller følelser («affekter»).

En person med fobi for sorg vil kanskje unngå følelsen av tristhet ved å bli sint i stedet, noe som kan skade hennes eller hans relasjoner til andre, og hindre dem fra å gå inn i sorgen og på den måten bli ferdig med den. Et annet eksempel kan være en person som tar på seg for mange oppgaver fordi han eller hun ikke klarer å si nei. Denne personen klarer ikke å bruke sitt sinne (som er en annen side av sunn og naturlig selvhevdelse) til å sette grenser overfor andre. Dette beskrives i psykoterapi-teori som en “psykodynamisk konflikt”: Man ønsker for eksempel å si fra, å sette grenser overfor andre, men tanken på å skulle gjøre det vekker angst. I andre tilfeller kan en tanke, en følelse eller en handlingsimpuls vekke skam, skyldfølelse eller avsky. Man har altså to følelser som er i konflikt med hverandre. Resultatet blir forskjellige former for “forsvar” mot å kjenne på denne konflikten: man blir deprimert, kronisk trøtt, “passivt aggressiv” (unnviker arbeidsoppgaver, arbeider merkbart saktere, følger ikke opp, eller man følger arbeidsinstruksene altfor bokstavelig og arbeider dermed inefektivt); eller man overkompenserer ved å ”piske seg selv” til å jobbe hardere og i lengre tid enn helsen ens har godt av.

Når vi ikke kan kjenne på, forstå og uttrykke våre følelser på sunne og konstruktive måter, kan følelsene, eller mangelen på følelser, gjøre at vi ikke får bearbeidet det som foregår inne i oss, ikke får kommunisert det til andre, at vi tar dårlige valg eller blir sittende fast i handlingsmønstre som ikke er gode for oss. En redusert evne til å kjenne på en eller flere følelser, hindrer viktig informasjon fra å nå bevisstheten vår og kan føre til at man reagerer automatisk eller på en ubevisst, ureflektert måte. En slik “psykodynamisk konflikt” omformuleres i Affektfobiterapi til en “Affektfobi“: Vi føler angst, skam, skyldfølelse eller avsky overfor noen av våre følelser, og klarer derfor ikke å bruke dem på en konstruktiv måte.

Ved sterk angst og depresjon er symptomet lik “forsvaret”, dvs. at angsten eller depresjonen hjelper en til å holde den underliggende ”psykodynamiske konflikten” på avstand.

“Affektfobi-terapi” (den ordrette betydningen av dette er altså “behandling av frykt for følelser”) er et resultat av flere tiår med forskning på Korttids Dynamisk Psykoterapi. Affektfobi-terapi integrerer teknikker fra psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi, og andre anerkjente terapiformer til en helhet, for å bedre effekten av behandlingen. Dermed kan den få kortere varighet sammenlignet med tradisjonelle psykodynamiske metoder. Mange terapeuter som bruker Affektfobi-terapi er aktive i bestrebelsene på å intergrere forskjellige terapi-tilnærminger (og jeg er en av dem).

Affektfobi-terapi er en av flere terapimetoder som går under fellesbetegnelsen Korttids Dynamisk Terapi (på engelsk: Experiential Dynamic Therapy).

Du kan lese mer om Affektfobi-terapi og Korttids Dynamisk Terapi her:

http://iedta.net/edt/about-edt/