Angst

Angst er den vanligste psykiske lidelsen i Norge. Ca. en fjerdedel avbefolkningen vil utvikle en angstlidelse i løpet av livet. Angstlidelser er noe vanligere hos kvinner enn hos menn, litt varierende for de forskjellige angsttypene.

Angst har sitt opphav i frykt, som er en naturlig og nødvendig følelse eller reaksjon fra menneskets naturtilstand – man måtte mobilisere kroppens ressurser for å kjempe eller flykte når man ble utsatt for en fare. I sivilisert liv er det mer snakk om stress enn om ytre, fysiske farer. Angsten er forskjellig fra frykten ved det at det ikke er så klart hva faren består i. Angsten får oss til å mobilisere psykiske og fysiske ressurser for å takle utfordringer, og når vi har løst problemene, forsvinner angsten. Hvis problemene forblir uløste, for eksempel ved vedvarende ubevisste følelsesmessige konflikter, blir angsten langvarig og oppleves som en psykisk lidelse eller plage.

Alvorlige angsttilstander kan bli svært langvarige hvis de ikke behandles. Man kan også ha angst for angsten – man gruer seg for å få mer angst eller nye angstanfall i fremtiden. Noen ganger blir denne ”angsten for angsten” sterkere enn den angsten man hadde i utgangspunktet.

Nedenfor gis en kortfattet oversikt over de vanligste angstformene – beskrivelse (symptomer), forekomst og behandling. Behandlingen for de fleste angstlidelsene er nokså lik, uavhengig av type angst, men med noen variasjoner fra type til type.

De forskjellige angstlidelsene

  • Generalisert angstlidelse (GAD)
  • Sosial angst (eller sosial(e) fobi(er)
  • Spesifikke fobier
  • Panikkangst
  • Tvangslidelse
  • Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)

Angst opptrer ofte sammen med depresjon.

GENERALISERT ANGSTLIDELSE (GAD)

Man bekymrer seg for ting som de aller fleste kan bekymre seg for fra tid til annen, men bekymringene er overdrevne i omfang og tidsbruk. Man kjenner seg anspent og nervøs. Lidelsen begynner ofte i 20-års-alderen, men kan opptre i alle aldre. Ca. 4%  av alle voksne har GAD, og det er dobbelt så mange kvinner som menn.

Vanlige symptomer ved generalisert angst er hjertebank, muskelspenninger, svekket appetitt; dårligere søvn pga. grubling og kroppslig uro og generell anspenthet. Noen kan merke svimmelhet og kvalme. Hvis angsten varer lenge kan man få smerter i skuldre og nakke. Noen blir også irritable.

SOSIAL ANGST ELLER SOSIAL(E) FOBI(ER)

Sosial angst starter tidlig i livet, ofte i tenårene. Ved sosial angst har man angst for alle sosiale situasjoner, ved sosiale fobier er angsten konsentrert til bestemte situasjoner, som for eksempel å møte nye mennesker eller spise mens andre ser på. Man unngår derfor ofte slike situasjoner, slik at livet kan bli svært begrenset og ensomt. Sosial angst kan føre til at man ikke klarer å skaffe seg utdanning, venner eller kjæreste.

9 prosent av voksne menn og 17 prosent av voksne kvinner har hatt sosial angst eller fobi en gang i løpet av livet. Sosial angst er en av de tre vanligste psykiske lidelsene, sammen med depresjon og alkoholmisbruk.

Pasienter med sosial angst har angst for å være sammen med andre mennesker, spesielt større grupper med mennesker (det kan ofte gå bra i små grupper hvor man kjenner alle). Man er redd for å bli vurdert negativt av andre, man er redd for å si eller gjøre dumme ting og for å bli sett på som mindre interessant eller intelligent enn andre. Leter man etter årsakene til dette, finner man ofte vanskeligheter med å føle nærhet til andre mennesker, og/eller med å ha positive følelser for seg selv. Dette har man ofte lært i sin oppvekstfamilie, dvs. man har ikke lært å akseptere disse følelsene og behovene hos seg selv, men det kan (i tillegg) også ofte være sterke biologiske eller medfødte årsaker.

Symptomer på sosial angst:

Man blir redd for at andre skal se ens sosiale usikkerhet – man blir redd for å rødme, svette, for at stemmen skal begynne å skjelve og lignende. Man får høy puls og urolig mage, man blir kvalm, sover dårlig og får forsterket sin i utgangspunktet dårlige selvtillit på grunn av alt dette. Dette fører igjen til at man unngår å treffe andre mennesker, får et begrenset sosialt liv, og man lærer derfor ikke å utvikle sosiale ferdigheter. Alt dette blir en selvforsterkende, ond sirkel: Man holder en lav sosial profil og blir derfor ikke lagt merke til og oppsøkt av andre. Dette tolker man slik at andre finner en uinteressant og at ingen liker en, og man trekker seg enda mer tilbake, osv. Behandlingen går ut på å bryte denne onde sirkelen.

For mer om sosial angst (på engelsk), se for eksempel http://www.mayoclinic.com/health/social-anxiety-disorder/DS00595.

SPESIFIKKE FOBIER

Til forskjell fra GAD er angsten rettet mot avgrensete objekter eller situasjoner. Vanlige fobier er:

  • Frykt for å forlate hjemmet, gå inn i butikker, menneskemengder eller offentlige plasser, eller å reise alene med tog, buss eller fly
  • Klaustrofobi – frykt for trange plassers, som heiser, fly og overfylte rom
  • Frykt for dyr
  • Frykt knyttet til naturlige omgivelser, som høyder, uvær, vann
  • Frykt for blod, skader eller injeksjonsnåler
  • Frykt som utløses av spesielle situasjoner, som frykt for å ta offentlige kommunikasjonsmidler, kjøre heis, broer, tuneller, å fly, lukkete rom eller plasser
  • Frykt for skitt og bakterier på steder som toaletter og kjøkken

Det er dobbelt så mange kvinner som menn som har spesifikke fobier.

PANIKKANGST

Et anfall av panikkangst er en intens angstfølelse, som man føler at man ikke kan kontrollere. Det kan omfatte kortvarige utbrudd av:

  • Angstfølelse
  • Følelse av at noe forferdelig kommer til å hende
  • Vanskeligheter med å puste
  • Skjelvinger i kroppen.
  • Man føler seg ”lett i hodet” og/eller kvalm.
  • Man kjenner prikking i hender og føtter, og får frysebyger.
  • Man har smerter i brystet eller føler at brystet er presset sammen.
  • Man føler at en selv eller omgivelsene er “uvirkelige”.
  • Man er redd for å miste kontroll, bli gal eller dø.

Panikkanfallene kan komme helt uventet, eller de kan utløses av bestemte typer situasjoner.

Panikkanfall kan opptre med eller uten agorafobi, dvs. frykt for å være på offentlige steder eller i situasjoner der man tror at det vil være vanskelig å flykte eller få hjelp hvis et panikkanfall skulle komme.

Panikklidelse forekommer hos 2,5-4,5% av befolkningen, og er vanligere hos kvinner enn hos menn. Panikkanfall kan også forekomme hos personer som ikke har panikkangst som etablert eller diagnostiserbar lidelse (15% av alle mennesker sier de har hatt panikksymptomer en eller annen gang i løpet av livet, 3% har opplevd det i løpet av siste måned).

TVANGSLIDELSE (obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD))

Folk som har denne lidelsen har stadige, uønskete eller påtrengende tanker eller frykt som skaper angst – ofte kalt ”besettelser” (obsessions, tvangstanker). Disse besettelsene får dem til å føle at de må utføre visse ritualer for å kunne føle seg mindre engstelige. Disse ritualene kalles gjerne ”tvangshandlinger”.

Å gi etter for trangen til å utføre tvangshandlingene kan lette angsten på kort sikt. Men angsten vender tilbake, og med den trangen til å utføre ritualene på nytt.

Lettere tvangssymptomer er nokså vanlige (hos vel 20% av befolkningen), og regnes som normalt og er ikke noe man behøver å søke behandling for. OCD som en diagnostiserbar lidelse rammer 1,5-2% av befolkningen, og er like vanlig hos begge kjønn. Hos 85% av dem som har denne lidelsen starter den før de er 35 år gamle.

POST-TRAUMATISK STRESSLIDELSE (PTSD)

Når man har vært utsatt for en svært skremmende (”traumatiserende”) opplevelse, som når man selv har vært truet på liv eller helse, eller har vært vitne til at andre har vært det; og dette førte til en følelse av hjelpeløshet og intens skrekk; klarer man ofte ikke å få dette ut av tankene i lang tid etterpå. Dette stadig å bli minnet på, eller minne seg selv på, den forferdelige opplevelsen, skaper en varig stresstilstand som er det som kalles PTSD. Eksempler på opplevelser som kan utløse PTSD er krigshandlinger, tortur, voldtekt, væpnet eller på annen måte voldelig overfall.

Internettressurser og litteratur

Se under»Angst og depresjon».

Selvhjelpslitteratur om angst

Berge, T. og Repål, A.: Trange rom og åpne plasser. Om angst og fobier. Aschehoug 2012.

Se også under»Angst og depresjon».

Selvhjelpsgrupper

For angst:

http://www.angstringen.no/

Hvis du har sosial angst og har vanskelig for å snakke for forsamlinger:

http://www.toastmasters.no/


[1] ”Affekt” betyr i psykologien følelse (eller emosjon).

[2] Cognitive Behavioral Therapy