Personlighetsforstyrrelser

Mens noen lidelser, som angst og depresjon, kan opptre i noen perioder av livet og ikke i andre, eller utløses i noen situasjoner men ikke i andre; er personlighetsforstyrrelser, eller personlighetsavvik, som de også kalles, typiske, forutsigbare og varige kjennetegn – stabile eller varige måter å oppleve, føle, tenke og handle på – som skaper problemer for personen selv og de rundt ham eller henne.

Personlighet defineres nettopp som ”stabile eller varige måter å oppleve, føle, tenke og handle på”. Når personligheten er ”forstyrret” eller “avvikende” (sett i forhold til det som gir forholdsvis problemfri livsutfoldelse og tilpasning til tilværelsen i den kulturen en lever i), er den mer ufleksibel eller rigid og ute av stand til å tilpasse seg enn hos friske personer. Personer med personlighetsforstyrrelse har problemer med å oppfatte og forholde seg til situasjoner og personer, inklusive seg selv. Dette skaper ofte problemer for dem i deres personlige, sosiale og yrkesmessige liv. Man kan gjerne også kalle personlighetsforstyrrelser eller personlighetsavvik for “personlig stil” eller “personlighetsstil”.  Noen slike avvikende “stiler” kan i noen (få) tilfeller være “unormale” (i betydningen “sykelig”) bare fordi de blir ansett slik av andre, mens personen selv kan leve godt med dem – hvis de altså ikke hadde blitt fordømt av andre. I andre tilfeller (noe som er mer vanlig) kan personen ikke være klar over at han eller hun har en personlighetsforstyrrelse, fordi vedkommende klandrer andre for de vanskelighetene som hun eller han har i livet.

Personlighetsforstyrrelsene deles i tre typer:

  • Type C: Forstyrrelser preget av angst/engstelighet og av at man er hemmet eller forknytt i sin måte å være på.
  • Type A: Forstyrrelser preget av avvikende atferd som andre synes er “rar” eller eksentrisk; og av ekstrem sosial isolasjon.
  • Type B: Forstyrrelser preget av utagerende og impulsiv atferd.

Under Type C finner man følgende personlighetsavvik:

  • Unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse, som er et mønster av sosial tilbakeholdenhet eller hemmethet, man føler seg utilpass og lite verdt i sosiale sammenhenger, og man er overdrevent følsom for kritikk.
  • Avhengig personlighetsforstyrrelse, som er et mønster av underkastelse under og klenging til andre fordi man har et overdrevent behov for å bli tatt vare på.
  • Tvangspreget personlighetsforstyrrelse (OCD), som er et mønster hvor man er overdrevent opptatt av orden, av at alt man gjør skal være perfekt, og av at man skal ha full kontroll over alt man gjør og alt som skjer.

Under Type A finner man følgende personlighetsavvik:

  • Paranoid personlighetsforstyrrelse, som er et mønster av mistillit og mistenksomhet, slik at man tror at andre har onde hensikter overfor en selv.
  • Schizoid personlighetsforstyrrelse, som er et mønster av tilbaketrekning fra sosiale relasjoner, og man har svært lite kontakt med sine følelser – både med hensyn til å oppleve dem og å uttrykke dem.
  • Schizotyp personlighetsforstyrrelse, som er et mønster hvor man føler seg intenst uvel i sosiale relasjoner, hvor man tenker og opplever verden og andre på ”rare” måter, og hvor man oppfører seg eksentrisk eller ”rart”. Noen kunstnere kan ha et slikt personlighetsavvik, og de kan leve godt med det hvis det ikke var for det at noen fordømmer dem for deres avvikende oppførsel. Hvis de er vellykkete og kjente, kan de bli akseptert som ”eksentriske” kunstnere (Salvador Dali?).

Under Type B finner man følgende personlighetsavvik:

  • Dyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse, som er et mønster av manglende hensyntaken til andres rettigheter.
  • Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelseDen impulsive type, som
      • har en utpreget tendens til å handle uventet og uten hensyn til konsekvenser;
      • har en utpreget tendens til kranglete oppførsel og til konflikter med andre, særlig når impulsive handlinger blir hindret eller kritisert;
      • har lett for å få sinneutbrudd eller bli voldelig, og ”eksploderer” da lett, uten at de klarer å kontrollere dette;
      • har problemer med å opprettholde enhver handling som ikke tilbyr umiddelbar belønning;
      • har svært skiftende humør.
  • Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelseBorderline-typen, som har
    • forstyrrelser i og usikkerhet omkring selvbilde, mål og indre verdier (inklusive seksuell orientering);
    • tendens til å bli involvert i intense og ustabile relasjoner som ofte fører til følelsesmessig krise;
    • overdreven innsats for å unngå å bli forlatt;
    • tilbakevendende trusler om eller handlinger med selvskading;
    • kronisk følelse av tomhet;
  • Man kan ha emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse av den ene eller den andre typen selv om man ikke har alle de nevnte kjennetegnene.
  • Histrionisk personlighetsforstyrrelse. For dem som husker tv-serien Hjerte til hjerte fra 2007 med Linn Skåber (http://no.wikipedia.org/wiki/Hjerte_til_hjerte): Hennes rollefigur der hadde en utpreget Histrionisk, og i tillegg også Borderline og Narcissistisk personlighetsforstyrrelse.
  • Narcissistisk personlighetsforstyrrelse, som er et mønster av at man har overdrevne forestillinger om hvor storartet og verdifull man selv er, overdrevent behov for å bli beundret, og mangel på empati (evne til å forstå hvordan andre føler og har det).

Man kan ha to eller flere personlighetsavvik samtidig.

Noen, som Dyssosial eller Antisosial personlighetsforstyrrelse er mer vanlig hos menn, mens Borderline, Histrionisk og Avhengig personlighetsforstyrrelse er mer vanlig hos kvinner.

Selv om personer med personlighetsforstyrrelse kan skape store problemer for folk de omgås (noen typer av forstyrrelse mer enn andre), er det viktig å huske at også de som har forstyrrelsen lider under den – også hvis de bare klandrer andre for sine problemer og ikke vil innse at de selv er med på å skape dem .

For nærmere beskrivelse av de forskjellige personlighetsforstyrrelsene se

BEHANDLING

Hvis lidelsen er svært alvorlig kan det være nødvendig med psykoanalyse eller psykoanalytisk orientert psykoterapi. Slik behandling kan måtte strekke seg over år for å være effektiv. For andre kan det være fullt tilstrekkelig med kortere (og nyere) behandlingsformer, som korttids dynamisk psykoterapi (STDP) eller kognitiv atferdsterapi. Om man velger det ene eller det andre av de to siste alternativene avhenger av ens personlige preferanse for den ene eller den andre terapiformen. For effektiv behandling av personlighetsforstyrrelser må man regne med 40 behandlingstimer eller mer, mer eller mindre avhengig av hvor alvorlig lidelsen er, pasientens motivasjon for å forandre seg, og noen andre faktorer, som hvor godt pasient og terapeut samarbeider. Dette er derfor en dyr behandling hvis man skal gå til en terapeut uten driftsavtale. Da de med driftsavtale som regel har svært lange ventelister, er det mulig å begynne hos en uten avtale, samtidig som man søker hos en med.