Personlighetsforstyrrelser

”Personlighet” er den karakteristiske måten en person fungerer på, den er stort sett den samme i alle situasjoner, og formes tidlig i livet. Den er i stor grad arvelig (genetisk) bestemt, men påvirkes også av våre opplevelser og erfaringer, særlig i de første leveårene. Når psykologiske og psykiatriske diagnosesystemer sier at personligheten er ”forstyrret” (at personen har en ”personlighetsforstyrrelse”), menes det at personligheten er så avvikende fra det vanlige at det skaper problemer i samspillet med andre, og et vanskeligere liv for den som har ”forstyrrelsen”. Alle mennesker har personlighetstrekk som skaper problemer i samværet med andre i større eller mindre grad, og gjør livet mindre tilfredsstillende. (En kjent psykiater sa nylig at de som ikke har det, oppfatter vi som så kjedelige at vi helst unngår dem.)

Psykiatrien og diagnosesystemene har hittil i stor grad antatt at enten har man en personlighetsforstyrrelse, eller så har man det ikke. Det stemmer ikke helt. Folk kan ha personlighetsPROBLEMER som skaper så store interpersonlige vansker at det grenser til ”forstyrrelse”, og en person som noen fagpersoner ville diagnostisert som ”forstyrret”, kan være såpass lite ”forstyrret” at det grenser til alvorlige personlighets”problemer”.

Det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 opererer med 10 ”personlighetsforstyrrelser” (de tre ”engstelige”: Tvangspreget, Unnvikende/engstelig, og Avhengig; de tre hvor personen utviser påfallende eller ”rar” atferd: Paranoid, Schizoid og Schizotyp; og de fire hvor personen fremstår for andre med ”dramatiserende” atferd: Antisosial, Borderline, Histrionisk og Narcissistisk). Det som har vært problemet med denne klassifiseringen, er at terapeuter som skal sette en diagnose har vanskelig for å diagnostisere en person som tilhørende den ene eller den andre typen (unntak er Borderline og Antisosial), fordi personen oftest har kjennetegn fra flere «personlighetsforstyrrelser». De velger da diagnosen ”ikke spesifisert personlighetsforstyrrelse”. Borderline er den vanligste diagnosen under «Personlighetsforstyrrelse» som settes i psykisk helsevern.

I det reviderte diagnosesystemet ICD-11 (under utgivelse nå av Verdens Helseorganisasjon, WHO), er det bare Borderline (også kalt Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) som settes som egen diagnose. Ellers setter man diagnosen ”Personlighetsforstyrrelse”, og angir alvorlighetsgrad, og tilstedeværelse av et eller flere (som regel flere) negative personlighetstrekk (også med angivelse av alvorlighetsgrad for hvert av dem).

De fem er:

• Personen er sterkt preget av NEGATIVE FØLELSER (En tendens til å oppleve en rekke negative følelser, oftere og sterkere enn det situasjonen skulle tilsi; følelsene svinger sterkt og ofte, og personen har vanskelig for å regulere (få kontroll over) disse svingningene. Personen har negative holdninger, lav selvtillit og selvrespekt, og har vanskelig for å stole på folk.)
• Personen er ”SOSIALT AVKOBLET” (Personen holder avstand til andre, både fysisk og følelsesmessig. Personen kan unngå sosial kontakt, mangle venner, og unngå eller ikke oppnå å komme i intim kontakt (hverken fysisk eller følelsesmessig) med noen. Personen kan ha lite kontakt med sine følelser – opplever dem ikke, uttrykker dem ikke.)
• Personen er ”DISSOSIAL” (Han eller hun mangler respekt for andres rettigheter og følelser, er selvsentrert og mangler empati. Personen kan mene at han eller hun har rett til bedre behandling og større fordeler enn andre (fordi han/hun er den hun/han er). De forventer andres beundring, oppfører seg slik at de får andres oppmerksomhet (enten positiv eler negativ). De er opptatt av sine egne behov, ønsker og begjær, men ikke av andres, og de mangler empati: de kan være likegyldige med om deres handlinger sårer andre. De kan være svikefulle, manipulerende og utnytte andre.
• Personen MANGLER HEMNINGER (Han/hun har en tendens til å handle raskt, på impuls, uten å tenke på eventuelle negative konsekvenser for dem selv eller andre. Hun/han kan lett la seg distrahere, være uansvarlig, og mangle evne til å planlegge.
• Personen er TVANGSPREGET (Personen kan være perfeksjonistisk, ha rigide standarder for hva som er rett og galt, og for hvordan hun/han og andre skal oppføre seg. Han/hun kan være kontrollerende for å passe på at andre overholder disse standardene. Personen kan ha rigide daglige rutiner; og legge overdreven vekt på planlegging og orden. Hun/han kan også legge stor vekt på å kontrollere sine følelsesuttrykk, være sta og ufleksibel, og uvillig til å ta sjanser.

BEHANDLING

Disse lidelsene er innarbeidet personligheten over lang tid, og krever som regel lang behandling (ofte minimum 50 timer, ofte lengre). Hvis du har god råd og ønsker å komme raskt til i behandling (jeg kan påta meg å behandle personlighetsforstyrrelser, unntatt de vanskeligste), anbefaler jeg derfor at du søker behandling hos en psykolog eller psykiater med avtale. Ventetiden der er vanligvis rundt 6 måneder. Fastlegen din kan hjelpe deg med å finne en terapeut som kanskje har noe kortere ventetid. Psykologer og psykiatere med avtale finner du her: https://www.helse-sorost.no/helsefaglig/samarbeid/avtaler-med-private/avtalespesialister. OsloUniversitetssykehus (Ullevål) har også en egen klinikk som utreder og behandler personlighetsrelaterte psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser: https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helse-og-avhengighet/psykisk-helse-nasjonale-og-regionale-funksjoner/seksjon-for-personlighetspsykiatri/personlighetspoliklinikken (jeg tror de stort sett bare har tilbud til personer under 30 år, men er ikke helt sikker). Fastlegen din kan eventuelt hjelpe deg med å søke der.