Hvis du vil ha garanti for at du får en terapeut som har lært de nødvendige kunnskapene, ferdighetene og holdningene for å drive psykoterapi bør du velge en psykolog eller en psykiater.
Forskning og erfaring har vist at det er viktigere hvem terapeuten er, enn hvilke metoder hun eller han anvender.
Med dette i bakhodet kan du vurdere hvilken type terapi du vil gjennomgå. (Dvs. at uansett hvilken terapimetode du velger, bør du følge magefølelsen din etter maksimum 2-3 timer med terapeuten: føler du at du kan stole på og samarbeide med vedkommende? Har dere gjensidig respekt for hverandre? Tror du at hun eller han kan hjelpe deg?) På tross av 30-40 år med mye forskning har man ikke klart å vise at noen metoder er bedre enn andre (iallfall ikke når det gjelder kortsiktig effekt). Derfor bør du velge terapiform ut fra hva du tror som passer best for deg. Men husk hele tiden at det er viktig hvem terapeuten er, og ikke så viktig hvilken metode hun eller han bruker.
De to hovedtypene av psykoterapi er psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi. (ISTDP, som er den formen for terapi som jeg benytter, er en form for psykodynamisk terapi.) Se også «Er noen terapimetoder bedre enn andre?» under menyfanen «Om psykoterapi»
ISTDP, som er den terapimetoden som jeg bruker, er en variant av Korttids Dynamisk Psykoterapi (STDP)). I STDP fokuserer man på at pasienten skal oppleve og uttrykke fortrengte følelser, snarere enn å forstå dem (slik det har vært vanlig i tradisjonell dynamisk psykoterapi). Dette kan korte ned behandlingstiden betydelig sammenlignet med tradisjonell dynamisk psykoterapi, uten at den blir mindre effektiv, hverken på kort eller på lang sikt. Pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser (personlighetsforstyrrelser) kan muligens ha bedre nytte av tradisjonell dynamisk psykoterapi, som vanligvis tar betydelig lengre tid.