Motiverende samtaler

Motiverende samtaler (Motivational Interviewing på engelsk) er laget for å hjelpe folk som har problemer med å kontrollere sitt forbruk av alkohol, røyking, pengespill eller annet.  Hensikten er å hjelpe pasienten til å finne sin egen motivasjon til å gjenvinne kontroll med drikkingen (eller spillingen, eller hva det måtte være).

En felle mange lett faller i når de vil gjøre dette, er at de enten ser bare de gode eller bare de dårlige sidene ved alkoholforbruket sitt (hvis vi tar alkoholproblemer som eksempel). Man setter for eksempel pris på den gode følelsen i kroppen når rusen begynner å sige på, at problemene forsvinner eller synes mindre alvorlige, at man blir i bedre humør, og at feiring og selskaper synes å bli festligere. Det kan også være andre virkninger som man setter pris på.

Når man bestemmer seg for å begrense drikkingen, for eksempel fordi man innser at den siste rusepisoden har hatt alvorlige negative konsekvenser, eller fordi man innser at drikkingen har det på lengre sikt, ser man bare disse negative konsekvensene. Når man blir fristet til igjen å slippe kontrollen over drikkingen, ser man bare de gode sidene, for eksempel noen av dem som er skissert over. (”Det vanskelige er ikke å slutte, men å la være å begynne igjen.”) Dette kan illustreres med figur-grunn-fenomenet i persepsjonspsykologien (læren om hvordan man ser og oppfatter ting i den ytre virkeligheten), slik som figuren hvor man kan se enten en vase eller to ansikter i profil (se figur øverst):

Man klarer ikke å se begge deler samtidig. (Når det gjelder bildet som er gjengitt her er dette umulig, men når det gjelder det å se forskjellige sider av ens egen atferd samtidig, er det mulig.) Man glemmer alle motforestillinger når man begynner å drikke (for mye) igjen, da ser man bare det gode som rusen gir. Når man vil begrense forbruket tror man gjerne at det skal bli lett fordi man glemmer alle de gode opplevelsene man har hatt med rus. Et av de sentrale målene med Motiverende samtaler er at man skal lære å se begge deler samtidig. Dermed kan man spørre seg om det er verdt prisen (som man vet man vil komme til å betale) når man blir fristet til å begynne å drikke (for mye) igjen. Og når man vil begrense forbruket, vet man at det vil komme situasjoner hvor man vil være sterkt fristet, at man må mobilisere viljestyrke og strategier for å motstå fristelsen.

Et annet mål med Motiverende samtaler er nettopp å lage og bruke slike strategier: Hva skal jeg gjøre når jeg blir fristet til å slippe kontrollen igjen? Det kan for eksempel være å beskjeftige seg med noe som tar tankene vekk fra alkoholen, å oppsøke venner som ikke drikker, eller miljøer hvor man ikke drikker, eller gå på et AA-møte. Man kan lære seg å gjenkjenne og unngå situasjoner hvor fristelsen lett oppstår.

Terapien begynner med at man, med terapeuten som samtalepartner, utforsker og prøver å styrke sin egen motivasjon for å få kontroll med alkoholforbruket sitt (derav navnet på terapimetoden: ”Motiverende samtaler”). Uten motivasjon er det umulig å endre sin atferd bevisst. Man stiller seg da spørsmål som: ”Har jeg bare et ønske om å kontrollere forbruket eller er jeg villig til å gjøre noe som koster meg noe, for eksempel å utholde de vanskelighetene det vil være å motstå fristelser og begrense inntaket av alkohol?” ”Er det bare min ektefelle eller sjefen, og ikke jeg selv, som har et ønske om at jeg skal begrense forbruket?” Hvis det siste er tilfelle, og vedkommende stiller deg kniven på strupen og sier: ”Alkoholen eller forholdet.”, eller ”Alkoholen eller jobben.”, og du sterkt ønsker å ta vare på forholdet eller beholde jobben (eller begge deler); da kan det det være en god motivasjon å starte med, men kanskje ikke nok i det lange løp.