Mentalisering vil enkelt sagt si evnen til å kunne «se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra». Ordet kommer fra latin «mens», som betyr sinn («mind» på engelsk) (eller sjel, som ikke er en helt god oversettelse). Målet med mentalisringsbasert terapi er å styrke pasientens evne til å se at handlinger og oppfatninger av situasjoner og personer – ens egne og andres- ikke «bare skjer», men at de er resultater av øyeblikkets sinn/mind hos den handlende personen. «Sinn/mind» betyr i denne sammenhengen alle ens følelser, tanker, erindringer, o.a. i øyeblikket – kort sagt ens «sinnstilstand». Mentalisering finnes bare hos mennesker (og muligens i noen grad hos høyerestående aper).
Evnen til å mentalisere læres i de første årenes samspill med mor eller en annen nær tilknytningsperson (omsorgsperson). Læringsprosessen fortsetter livet ut. Evnen til mentalisering gir oss selvbevissthet, mulighet til å forstå adferden til andre mennesker og danne siviliserte samfunn. Mentalisering er en hovedkomponent i vår personlighet. Gjennom mentalisering lærer vi at vi har et selv, dvs. at det er vi selv som skaper våre egne handlinger, våre følelser og tanker. Og at andre mennesker har tilsvarende selv.
Midlertidig eller langvarig svekket mentaliseringsevne vil gi seg utslag i lettere til alvorlige personlighetsproblemer. MBT var i utgangspunktet en evidensbasert behandlingsform for borderline (emosjonelt ustabil) personlighetsforstyrrelse. I dag anvendes MBT for et bredt spekter av personlighetsproblemer, inkludert spesielle modifikasjoner for spiseforstyrrelser, rusavhengighet, angst, depresjon og traumebehandling.
(Deler av ovenstående er kopiert fra nettsiden til Institutt for Mentalisering).
Psykolog i Oslo nær Skøyen 