Har du mistet kontrollen over forbruket ditt av rusmidler, slik at du ikke lengre kan ruse deg ved spesielle anledninger, og ellers la det være («recreational use»)?
Noen år gammel forskning hadde angivelig funnet at et moderat alkoholkonsum var bra for helsen. Det stemmer ikke med nyere forskning (WHO), som viser at selv det aller minste alkoholforbruket kan gi helseskader. Helsemyndighetene i forskjellige land har angitt forskjellige øvre grenser for «trygt» alkoholforbruk. Slike grenser finnes altså ikke, ifølge nyere forskning. (Den eldre forskningen hadde ikke kontrollert for alle feilkilder.)
Men alkoholkonsum er en så innarbeidet del av vår kultur, og gir så mange gleder, både lettere rus, og god smak, at de fleste vil være villig til å ta risikoen for helseskader ved et moderat alkoholforbruk. Størrelsen på denne risikoen for den enkelte avhenger antakelig av livsstil forøvrig, og av genetsk disposisjon. Ellers er det medisinske rådet at etter fylte 65 eller 70 år bør man redusere sitt alkoholforbruk betraktelig.
Hvis man drikker ofte og mye, blir kroppen nedbrutt av alkoholinntaket. Det er mer skadelig å drikke mye på en gang enn å drikke den samme mengden fordelt over et lengre tidsrom. De psykiske/atferdsmessige skadevirkningene har å gjøre med hva du kan komme til å gjøre under påvirkning: du kan såre eller skade andre eller deg selv, eller skade dine sosiale relasjoner, og overdrevent alkoholinntak kan redusere din effektivitet på jobben, din fysiske form og helse.
Du kan teste om du drikker for mye på http://www.akan.no Klikk på «Verktøy, maler, brosjyrer og materiell», og deretter på «Balance». Hvis svaret er ja, vil du bli tilbudt å delta i et internettbasert program som vil hjelpe deg til å endre alkoholvanene dine.
Hvis alkoholproblemet ditt anses for å være alvorlig nok, har du rett til gratis behandling ved en offentlig klinikk (DPS) – fastlegen din må da søke for deg eller gi deg henvisning.
Hvis problemene dine ikke er så alvorlige at du får tilbud om hjelp på DPS, er du velkommen til å kontakte meg. I tillegg gir også Anonyme Alkoholikere god hjelp.
Når det gjelder rusmidler generelt er noen spesielt (ved gener og personlighet) disponert for avhengighet, og bruken kommer ut av kontroll. Da kan man trenge hjelp til å slutte. Ved siden av psykoterapi kan Anonyme narkomane (NA Norge) være en god hjelp.
Om kokain:
Kokain er meget avhengighetsskapende. Det vil si at hvis man er disponert for avhengighet (gener, personlighet), vil særlig kokain (sammenlignet med andre rusmidler) kunne føre til avhengighet. Inntak av kokain (hvis man er ny bruker eller det er lenge siden man har brukt kokain) vil ofte gi en midlertidig følelse av selvtillit, oppstemthet og mestring, beskrevet som en meget sterk lykkerus av folk som har brukt kokain, nettopp det som noen mennesker spesielt, mer enn andre, savner i livet sitt. Da er veien kort til avhengighet.
Faktaboks om rusvirkningen av kokain
- Kokain stimulerer sentralnervesystemet.
- Vanlige reaksjoner er økt våkenhet, økt selvfølelse og lykkefølelse, nedsatt appetitt og nedsatt evne til kritikk.
- Kokainrusen er intens, men kortvarig, vanligvis 15-60 minutter.
- Når rusvirkningen forsvinner kan brukeren oppleve nedstemthet og depresjon.
- Ved bruk av kokain kan man bli mer voldelig, mer impulsiv og ta flere sjanser.
- Kokain medfører fare for kramper, hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser.
- I begynnelsen øker ofte den seksuelle interessen, men vedvarende bruk vil snart føre til redusert seksualdrift. Menn som inntar kokain regelmessig, vil kunne utvikle impotens i løpet av forholdsvis kort tid.
- Karakteristiske tegn ved regelmessig kokainsniffing er «tykk hals», rennende nese og eksem rundt neseborene.
- Kokain kan føre til angst og psykotiske symptomer.
- Kokain er svært avhengighetsskapende og det har blitt rapportert om «sug» etter kokain i mange år etter avsluttet kokainbruk.
- Bruk av kokain under svangerskap er forbundet med fosterskade.
Kilder: SNL, Rusopplysningen, Wikipedia.
Se også https://rusopplysningen.no/kokain
Medikamenter bør man aldri bruke som rusmiddel eller i mengder utover den dosen legen har foreskrevet.
Internettressurser
http://www.mayoclinic.com/health/diseasesindex/diseasesindex: Alcohol use disorder.
På norsk: http://www.rustelefonen.no/
http://akan.no/ «hjelper ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rus og avhengighet.» På denne siden, under «Verktøy, brosjyrer og materiell», finner du Balance-programmet: «Balance er et internett-basert helsefremmende tilbud til dem som vil sjekke og eventuelt justere sine alkoholvaner. Programmet øker bevisstheten rundt eget alkoholkonsum, samt bidrar til å endre risikofylt konsum for de som har behov for det. Balance gir også råd om hvordan å takle stress og ha det bedre i hverdagen.»
Litteratur
Fanny Duckert: Bare et glass til. Denne boken er for dem som vil lære å drikke kontrollert. Boken kan kjøpes på forlaget (gnistr forlag) sin nettside.
Behandling
Når det gjelder å få kontroll med drikkingen bruker jeg Motiverende samtaler (se under menyfanen «Behandlingsmetoder») . Hos noen er for høyt alkoholforbruk, og/eller daglig eller svært ofte inntak av alkohol bare en «dårlig vane» (liksom røyking) (det vil si at andre psykiske lidelser eller svakheter/personlig disponerthet for avhengighet er lite involvert). Da kan det være mulig å komme tilbake til et moderat og kontrollert forbruk uten å gå nærmere inn på psykologiske drivkrefter bak den overdrevne bruken. I noen tilfeller kan man ha psykiske problemer som gjør at man ikke klarer å styre alkoholforbruket, eller man føle behov for å «selvmedisinere» seg. Da kan jeg også bruke andre tilnærminger, for å adressere disse problemene (Se under menyfanen «Psykiske lidelser»). I tillegg til å ha hjulpet mange pasienter med alkoholproblemer i min privatpraksis, har jeg også erfaring fra en offentlig poliklinikk for rusproblemer.
Psykolog i Oslo nær Skøyen 